Påske og slikt, litt sent?

Mye har skjedd siden vinteferien og dagen med snø i heia. Fra før påske til idag har det blitt mange gode både snø- og skatebilder, vi har satt sammen hele boken, tykket den på trykkeri og levert den til evaluering, samt hatt en fagligpresentasjon om prosjektet vårt . Tiden fløy i fra oss. Da det fortsatt var påske levde vi begge i vintermodus, med gode snøforhold og kalde netter trodde vi at snøen skulle holde en stund til, men desverre så gjorde den ikke det. I løpet av påsken gikk vi fra vinter til varme vårdager med fortsmeltende snø. Anleggene i nærheten ble senere stengt og vi oppdaget at :Oi! tre dager til boken skal være sendt i tillegg til en del andre skoleprosjekter.

Da sier det seg selv at vi begynner å stresse! Vi arbeidet på spreng for å rekke å levere boken i tide.  Torsdags kveld, da det endelig begynte å se lysere ut, selv om vi hadde kuttet ned på en del ting for å kunne levere, streifet vi tilfeldigvis innom blurbs hjemmeside og oppdager at det formatet vi skulle trykke i (20*13cm) kun var tilgjengelig i svart hvit. Nok en :Oi! som førte til diverse ubehageligheter. Vi kontaktet kjapt en bekjent innenfor trykkeribransjen og ordnet en avtale med henne om at de kunne trykke boken for oss. Nå gjenstod det bare å lage omslag som så bra ut. Vi tok på oss denne oppgaven selv og løste det fysisk for hånd, med liming, skjæring av papp, bretting av ark og så videre. Vi “demonterte” en bok i ca samme størrelse og brukte samme teknikk. For vår del ble endte det opp med bare positive og lærerike utfordringer i forhold til å trykke og binde boken selv. (Må kanskje også si at vi var med på hele trykke prosessen og fikk se hvordan det arbeides på et trykkeri.) En ekstra fordel med å trykke boken i nærmiljøet var at vi fikk 2 uker mer til finpussing og ferdig stilling. Nå fikk vi også tid til å ta med de småtingene vi kuttet bort.

Nå er vi som sakt i mål med dette prosjektet. Mange ting ble gjort bra, mange ting kunne bli gjort bedre, men en ting er sikkert og vist og det er at vi har lært enormt mye innenfor fotografering. Vi har virkelig satt oss inn i rollen som ekstremsportsfotograf og kommer mest sansynlig til å drive på med det som en hobby så lenge vi interesserer oss for disse aktivitetene, og det takket være dette prosjektet. Det er ikke så sansynlig at vi hadde blitt interessert i å ta bilder selv om vi ikke hadde hatt denne oppgaven. Det er på grunn av at mann skjeldent gidder å dra med seg kameraet opp i fjellet. Når mann står på brett vil mann skjeldent gjøre noe annet, men det som var tilfellet nå var at vi ble nødt for å ta bilder og på denne måten fant vi også ut gleden med det.Vi har også helt på slutten lagt ut noen bilder fra påsketidene på galleriet.

lalala…. slutt!